3.Dan

Tae Kwon Do er som mange vet, en av mine store lidenskaper. Jeg har trent siden 1998, tok svart belte som 15 åring i 2000, hadde noen år pause, og er fullt tilbake igjen. De siste månedene har gått med til trening og forberedelser til gradering opp til 3.dan. Det vil si at jeg har den tredje graden av svart belte, 3 gullstriper. Neste gang blir det 4.Dan og Mastergrad. Men det er noen år til.

Jeg hadde forberedt meg godt til denne 3.dan graderingen. Eller, så godt det har latt seg gjøre. Jeg har vært mye plaget med skader det siste året, både muskelfesteruptur og hælputepunktering. Dette har hindret meg i å gjøre alle øvelser og teknikker fullt ut. Jeg har heller ikke fått løpt eller trent noe særlig styrke, og det merkes. Jeg har også gått opp i vekt, som gjør at ting blir tyngre. Jeg slår fortsatt hardt, men det kunne vært enda bedre. Men uansett, jeg har forberedt meg så godt det lar seg gjøre, jeg jeg har jobbet sinnsykt mye mentalt.

Graderingsdagen kom, og jeg var helt rolig. Så rolig at jeg selv begynte å lure på om alt var i orden… Jeg snakket med flere av Grandmasterene før jeg skulle i ilden, og de lurte på om jeg gruet meg. Jeg sa nei, jeg gruer meg faktisk ikke, jeg bare gleder meg. Er ikke nervøs i det hele tatt, bare spent og ivrig etter å komme igang.
Nå skal det sies at de to jobbene jeg har, gjør at jeg er vant til å stå foran folk, rope høyt og være midtpunkt. Så det også har nok hjulpet på.

Det ble min tur, mitt nummer 33 ble ropt opp. Jeg løp ut på matta, var rak i ryggen og fokusert. Så var det bare å høre på kommandoene som ble gitt, og vise frem pensum etter beste evne. Jeg fikk en partner jeg ikke har gått med før, og det viste seg å være en bra match. Vi leste hverandre bra.

Så var det over like fort som det startet, og vi gikk av matten, for å vente på brekkingen. For på gradering skal man også brekke treplater og knuse stein. Jeg hadde øvd inn brekkingen på forhånd, slik at eg visste akkurat hvordan folk skulle holde og hva jeg skulle gjøre. Det gikk kjempefint, jeg klarte alle platene og steinene på første forsøk.

Jeg løp av matta og fortsatt å heie på mine teamies, som også skulle i ilden. Når man klarer brekkingen, da har man bestått. Så da var det bare å vente til alle vær ferdige med sitt program, så var det utdeling av diplomer og nye grader.

Jeg tok fri på søndagen. Kjørte hjem, spiste sushi og bare forsøkte å lande litt. Jeg føler at jeg egentlig bare har vært på trening, jeg har ikke fått den utladningen i etterkant, fordi jeg ikke hadde noe nerver.
Men på mandagen startet forberedelsene til 4 dan. Selv om det er ihvertfall 3 år til, vil jeg være i superform når den dagen kommer. Høyere spark, enda rakere i ryggen, og enda hardere slag.

Så det er bare å henge i!